Marius Langballe Dalin

Norge benytter i dag nettverksblokkering av nettsider som ikke er tillatt etter norsk lov, for eksempel pengespill på nett. Selv om det er mulig å omgå blokkering sender blokkering et tydelig signal om at tjenesten bryter mot norsk lov. Hva er grensen for å blokkere og straffeforfølge digitale tjenester som publiserer KI-genererte seksualiserte bilder av mindreårige og krenkende bilder av enkeltpersoner i strid med norsk lov?

Vil regjeringen sørge for at endringer i ferdselsforbudsperiodene i sjøfuglreservater kan tre i kraft før hekkesesongen 2027, og er statsråden villig til å innføre midlertidige eller prioriterte tiltak allerede i 2026 i de mest sårbare verneområdene, i samarbeid med berørte statsforvaltere?

Vil regjeringen vurdere tiltak mot tjenester som tillater og understøtter ulovlig KI-generert overgrepsmateriell, for eksempel å pålegge at slike tjenester blir blokkert fra Norge i påvente av at tilstrekkelige sikkerhetsmekanismer implementeres?

Kva er konsekvensane for beredskap, økonomi, flytryggleik og andre vesentlege tilhøve av å oppretthalde konvensjonelle navigasjonssystem versus å leggje dei ned?

Kan det bes om tabell over antall elektive polikliniske konsultasjoner innen aktuelle spesialiteter for pasienter som sogner til mindre lokalsykehus i distriktene med mer enn 1-1,5 times reisetid fra nærmeste større sykehus (Det ønskes inkludert konsultasjoner på sykehus og avtalespesialist lokalt. Og tilsvarende antall konsultasjoner de samme pas. har ved større sykehus eller avtalespesialist)?

Hvordan og med hvilke virkemidler vil statsråden bidra til å hjelpe kommunene med å følge regelverket og ta ansvar for å fjerne hindringene for ankring i gamle uthavner og stoppe nye hindringer, gjennom for eksempel veiledning, faglige ressurser og støtte, gi Kystverket mulighet til å gripe inn i grove saker, samt bruk av virkemiddelapparatet til Statsforvalteren og fylkeskommunen?

Mitt spørsmål går til digitaliseringsministeren. Tekoligark er kåra til årets nyord av Språkrådet. Det fortel mykje om maktforskyvingar vi opplever i verda no. Ekstra tydeleg er dette når det gjeld kunstig intelligens. Tekoligarkane bak Amazon, Google, Palantir og Microsoft har investert mykje i å etablere datasenter og modellar for kunstig intelligens, for å sikre seg marknadsdominans. Dei har ei stor interesse i å promotere bruken av teknologien og bruker mykje innsats på å forkynne moglegheiter teknologien kan gi. Kunstig intelligens har openbert nytteområde, men vi har også mange eksempel på at det er skadeleg ukritisk å ta i bruk kunstig intelligens i det offentlege. Regjeringa har ei målsetjing om at alle offentlege verksemder skal nytte seg av kunstig intelligens. Vanlegvis ønskjer ikkje regjeringa å ta i bruk teknologi for teknologiens eiga skuld, men kunstig intelligens skil seg tydelegvis ut. Auka bruk av kunstig intelligens i dag betyr i praksis at vi gir frå oss kontroll over data og kanskje til og med avgjerder til store, amerikanske teknologiselskap. Vi ser stadig nye bekymringsfulle uttaler frå tekoligarkane og frå politiske leiarar i USA, som ønsker å bruke teknologien på tvers av Noregs interesser. Palantir, som statsråden nyleg hadde møte med, blir assosiert med folkemordet i Gaza og overvaking av migrantar og opposisjonelle i USA. Kva vurderingar gjer statsråden seg om det er område vi ikkje bør ta i bruk KI på i dag, og er nokre type leverandørar – amerikanske, kinesiske eller andre – vi bør styre unna av omsyn til norske interesser?

Vil statsråden sørge for at ferdigstillelsen av det planlagte parkanlegget vil bli gjennomført i sin helhet uavhengig av den uavklarte statusen for byggene i byggetrinn 3, og redegjøre for hvordan de langsiktige leiekostnadene ved den desentraliserte modellen veies opp mot investeringskostnaden ved nybygg?

MDG er opptatt av hvordan helseministeren vil forholde seg til at Oslo Universitetssykehus nå kutter 19 millioner til barne- og ungdomspsykiatrien i Oslo. Kan OUS gjøre som de vil, eller vil helseministeren ta tak i saka overfor helseforetaket og sørge for at opptrappingsplanen blir fulgt?

Vi er glade og stolte av den norske naturen, på tvers av partilinjer og uansett kor i landet vi bur. Det har vi jammen god grunn til. Det er eit fantastisk vakkert land, med unike naturkvalitetar og økosystem det verkeleg er verdt å ta vare på. Samtidig har naturen vår store utfordringar, og mange dyre- og fugleartar er i stor krise. Vi byggjer ned mykje natur år for år, og ser ein tilbake, er det skremmande å sjå kor fort den utviklinga går. 80 pst. av sjøfuglane har forsvunne frå fuglefjella. Kvart år mistar vi fleire tusen dekar matjord. Villreinen og villaksen er på raudlista, og tidlegare veldig rike lakseelver må stengast. Drygt 100 artar er antekne utrydda frå norsk natur sidan 1800-talet. Dette er ein katastrofe i sakte film, som stort sett skuldast at folk med særs gode intensjonar og ønske for kommunen sin ønskjer å realisere endå eit nytt utbyggingsprosjekt. Kommunane skal vege omsynet til verdifull natur opp mot interessene til kommunane og utbyggjarar. Dessverre ser vi at viktige nasjonale målsetjingar ikkje blir nådde, sidan lokalt sjølvstyre vektlegg omsynet til natur og matjord i relativt liten grad. Med mine ti års erfaring frå kommunepolitikken synest eg det er fullt forståeleg, men det er sørgjeleg for naturen og for generasjonane i framtida. Ansvaret for å hindre at dette blir ein tragedie for allmenningen som øydelegg livsgrunnlaget vårt, ligg hos kommunalministeren, som er sjefen for norsk arealpolitikk og planpolitikk. Det er statsråd Skjæran som må sjå heilskapen i økosystema og sørgje for at nasjonale omsyn blir tekne. Korleis ser statsråden på at kommunane si avveging mellom natur og nedbygging totalt sett gjer at me ikkje når nasjonale mål, og kva vil han gjere med det?