Sofie Marhaug

Kan energiministeren redegjøre for forordningen for TEN-E (transeuropeisk energiinfrastruktur), hvorfor denne ikke er tatt inn i norsk lov og om hvorvidt departementet har gjort noen vurderinger av dens EØS-relevans i forbindelse med diskusjoner om EUs nettpakke?

Kan statsråden gi en oversikt over netto kraftutveksling per utenlandsforbindelse for hver uke fra 1. januar 2025 til nå?

Kan statsforvaltarar ha styreverv i slike føretak, samtidig som dei handsamar klager på vedtak som involverer områder dei har interesser i?

Kan statsråden klargjøre hvilke forutsetninger som gjelder for at folk kan få varsel om stenging av strøm hjemme, og vil statsråden sørge for at det blir kommunisert tydelig til strøm- og inkassobransjen hvem det er som har rett til å sende slike alvorlige varsler?

Da regjeringen annonserte vedtaket om elektrifisering av Melkøya, var det uten stortingsbehandling. Søknaden lå rett under grensen på 15 mrd. kr for en slik behandling, selv om den grensen ble oversteget rett etterpå. Som det ble referert til i sted også, la regjeringen selv følgende forutsetning til grunn: Tre år har gått, og denne forutsetningen er praktisk talt umulig å nå. Det er heller ikke ønskelig å nå den, for den vindkraftutbyggingen regjeringen legger til grunn for det såkalte kraftløftet, vil ikke sikre nok stabil kraft. Strømprisene vil bli høye og uforutsigbare. Andre næringsaktører har allerede fått avslag på søknader for tilkobling til strømnettet. Regjeringens planer gir med andre ord uforutsigbarhet for næringslivet i nord. Naturen vil også settes under hardt press – den er faktisk det allerede – det samme vil menneskerettighetsforpliktelsene overfor den samiske urbefolkningen. Statsråden er veldig klar over at det er en pågående rettsprosess med Sametinget. Likevel insisterer regjeringen på å holde fast på et vedtak som ikke lar seg gjennomføre, og som 70 pst. av Finnmarks innbyggere har sagt at de er imot. Her er det veldig mye som ikke er på plass. Vedtaket som regjeringen legger til grunn, er det fullstendig urealistisk å få gjennomført. Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Kan statsråden innrømme – nå som det har gått noen år – at det ikke er mulig å øke kraftproduksjonen like mye innen 2030 som forbruksøkningen som vil komme ved Hammerfest LNG, som var en forutsetning som regjeringen selv annonserte da de sa ja til å elektrifisere Melkøya?

Vil regjeringen innføre strengere eierskapskontroll for datasenterbransjen, slik at utenlandske selskaper med risiko for å skade norske interesser ikke får kontroll over naturressursene våre?

Regjeringen har slått fast, senest i 2025, at opprinnelsesgarantier kan svekke fornybar kraft som et viktig konkurransefortrinn for norsk næringsliv. I dag er det skyhøye priser på opprinnelsesgarantier fra strømselskapene. Er statsråden enig i at dagens priser på opprinnelsesgarantier er problematisk, og hva vil regjeringen gjøre med saken?

Hvorfor gir reguleringsmyndighetene for energi (RME) Statnett kompensasjon for økte kostnadstjenester, med argumenter om at «mye av kostnadsveksten skyldes forhold Statnett i liten grad kan påvirke» samtidig som det vises til utenlandskablene som årsak (som Statnett har ansvar for) – og vil ministeren sørge for at dette ikke resulterer i urimelig høye kostnader for kundene?

Vil statsråden foreta seg noe for å begrense antallet helikopterlandinger på Hardangervidda, for eksempel overfor tilsynsmyndighetene som i dag gir dispensasjoner?

Hvordan er todeligen av rettighetsspor for veteraner rettslig avgrenset, slik at SPKs behandling av kompensasjonssaker ikke i praksis innebærer en ny vurdering av skade og årsakssammenheng som allerede er fastslått av NAV og kan statsråden redegjøre for hvilke rettslige skranker som gjelder for SPKs innhenting og bruk av medisinske opplysninger i veteransaker, slik at behandlingen er forenlig med kravene til rettssikkerhet, legalitetsprinsippet og personvern, særlig når vurderingene gjelder en sårbar gruppe som skadde veteraner?