Simen Velle

Konkursen til Pilot Flight Academy har medført at 174 studenter står igjen med hundretusener i usikret gjeld og en halvferdig utdanning. Skolen har vært godkjent av NOKUT, og studentene har følt seg trygge, men er nå satt i en ekstraordinær og vanskelig situasjon, der det haster å finne en løsning. Vil statsråden sørge for at Lånekassen gis anledning til å gi ekstralån, rentefritak og andre ekstraordinære tiltak, slik at studentene får mulighet til å fullføre sin utdannelse?

Spørsmålsstiller har merket seg at LHL er bekymret for at UiB vurderer å sette logopedutdanningen på vent etter høstens opptak. En rapport fra Helsedirektoratet antyder at det er økende behov for logopedtjenester. Vil statsråden øremerke midler eller innføre andre tiltak for å sikre at det utdannes nok logopeder?

Spørsmålsstiller har merket seg at såkalt post-kvalitativ analyse nå ser ut til å være akseptert som en vitenskapelig metode, blant annet ved NTNU. Har forskningsministeren noen oppfatning om verdien av post-kvalitativ analyse som metode, og mener forskningsministeren at bruken av post-kvalitativ analyse bidrar til å styrke tilliten til forskning og akademia i befolkningen?

Mitt spørsmål går til forsknings- og høyere utdanningsministeren. Norge har et næringsliv som krever høy kompetanse og innovasjon. For å henge med i den internasjonale utviklingen trenger vi en forskningspolitikk som styrker samarbeidet mellom akademia og næringsliv. Vi må prioritere områder der vi har kompetansefortrinn og naturgitte ressurser. Men Norge er ikke kjent som noen forskningsnasjon. I 2024 investerte Norge om lag 1,8 pst. av bruttonasjonalproduktet i forskning og utvikling, betydelig under våre nordiske naboer. Sverige ligger på 3,4 pst., Finland og Danmark ligger på rundt 3 pst. Dette gapet svekker vår konkurranseevne, teknologiutvikling og omstillingsevne. Mens nabolandene våre trapper opp satsingen, fortsetter Norge å tape terreng. Ifølge beregninger fra Khrono innebærer årets statsbudsjett en nedgang i forsknings- og utviklingsbevilgningene på 1,2 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2024. Fjorårets samlede bevilgning til forskning var den laveste siden 2017. Mitt spørsmål er enkelt: Er statsråden fornøyd med regjeringens innsats for å styrke forskning og utvikling, gitt at vi ligger så langt bak våre nordiske naboer?

Nasjonalt nettverk for skikkethetsansvarlige har i brev til UHR fire forslag som de ønsker at rådet skal ta opp med KD for å endre opptaksregelverket i utdanninger med skikkethetsvurderinger. De peker på at manglende norskkunnskaper de siste årene har blitt et stadig større problem på universiteter og høgskoler over hele landet, og at svake norskkunnskaper blant sykepleierstudenter med norsk som andrespråk kan bli en fare for pasientsikkerheten. Vil statsråden følge opp forslagene fra skikkethetsnettverket?

Kan statsråden redegjøre for prosessen som har vært om den nye omregningstabellen for IB-poeng, og om når en eventuell ny modell vil iverksettes i Samordna opptak?

Hvordan har utviklingen vært i antall ansatte i Kunnskapsdepartementet i perioden 2021-2025?

Hvordan har utviklingen vært i antall ansatte i Utdanningsdirektoratet i perioden 2021-2025?

Mitt spørsmål går til forsknings- og høyere utdanningsministeren. De siste årene har verden utvilsomt fått se et mer selvhevdende Kina. Kinesiske myndigheter plasserer landet i en annen posisjon enn før, og vi ser klart og tydelig at Kina har ambisjoner om å oppnå en annen status i verdenspolitikken enn de tradisjonelt har hatt. I takt med denne ambisjonen har kinesiske myndigheter vedtatt en rekke lover som vi nordmenn bør tenke nøye over. En av dem, etterretningsloven, som har fungert siden 2017, gir i mine øyne grunn til bekymring. I artikkel 7 i den nevnte loven står det at enhver organisasjon eller borger skal støtte, bistå og samarbeide med statlig etterretningsarbeid i henhold til lov. Loven er altså en forpliktelse for borgere, organisasjoner og institusjoner til å bistå kinesiske myndigheter med et bredt spekter av etterretningsarbeid. Dette er ikke noen konspirasjonsteori eller svartmaling. Dette er kinesisk lov. I lys av det finner jeg det svært merkelig at ca. 300 kinesiske statsborgere befinner seg i kongeriket og har tilknytning til våre høyere utdanningsinstitusjoner. De jobber med et bredt spekter av fagområder, til dels med fagområder vi må kunne si er av strategisk art. Vi er et lite og sårbart land, men vi trenger ikke å være naive. Fremskrittspartiet ser med stor bekymring på fremstøtene fremmede makter gjør via sine etterretningstjenester, og finner det merkelig at statsråden ikke har en tydeligere ambisjon eller klare retningslinjer for hvordan vi skal behandle forskere og studenter fra land vi ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med. Jeg vil derfor spørre: Mener statsråden det er sikkerhetsmessig forsvarlig at et stort antall kinesiske studenter og forskere er i Norge, når man tar Kinas krystallklare lojalitetskrav med i betraktning?

Regjeringen har gjentatte ganger understreket, både i denne salen og i diverse artikler i norske aviser, at de er offensive for å sikre ro og orden i skolen. Jeg vil benytte anledningen til å understreke at regjeringens ambisjon er en ambisjon også Fremskrittspartiet deler, men jeg må innrømme at jeg ser stor forskjell mellom festtaler og politiske vedtak fra regjeringens side. Opplæringsloven § 12-2 er krystallklar: «Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, inkludering, trivsel og læring.» Følgende ble sagt av en lærer på en skole i Akershus og viser en helt annen virkelighet for elevene og lærerne: Elever blir presset til å omgås kriminelle elever som ikke har noen intensjoner om å jobbe med fag på skolen. De dreper ethvert klassemiljø de er inne i. De er kjipe, frekke og utøver sosial makt overfor vanlige elever som ikke er vant til slik oppførsel. Det er bjørn mot sau. De er forsvarsløse. Elevene i klassen lever i frykt og usikkerhet hver dag, for ikke å snakke om oss lærere. Situasjonen er hårreisende, og den er uholdbar. Til tross for Arbeiderparti-regjeringens offensive retorikk er arven etter fire års regjeringstid dessverre at situasjonen er prekær på skoler over hele landet. Til tross for elevenes rett til et trygt skolemiljø, ser vi nå at gjengene får fotfeste, at læringsmiljøet ødelegges, og at elever og lærere ikke føler seg trygge på skolen – og slik har det vært i årevis. Det hjelper ikke at læreren nå har fått myndighet til å sette elevene på gangen. Derfor vil jeg spørre: Hvilke konkrete tiltak vil statsministeren iverksette for å finne varige løsninger som sikrer tryggheten i klasserommet for elever og lærere?