Marthe Hammer

Klassekampen har denne uka avdekket av norskstyrte Subsea 7 har inngått kontrakt om innstallering av infrastruktur til gassfelt utenfor kysten av Gaza. Folketrygdfondet som er selskapets nest største aksjonær skal følge OECD og UNGPs retningslinjer for ansvarlig næringsliv, men har ingen verktøy for å utelukke selskaper så lenge Statens Pensjonsfond Utlands (SPU) utelukkelsesmekanisme er satt på pause. Vil finansministeren gi Folketrygdfondet samme mulighet til risikobaserte nedsalg som SPU har?

Hva vil statsråden gjøre for å følge opp vedtaket fra Finansklagenemnda og sikre at lånetakere med flytende rente får satt renten etter objektive og forutsigbare kriterier?

Hvilke vurderinger gjør finansministeren av risikoen for en KI-boble, og hvilke konsekvenser vurderer ministeren at det vil få for norsk økonomi og for Oljefondet om bobla sprekker?

Hva vil finansministeren gjøre for å forhindre den skattetilpasningen vi nå ser at oppdrettsselskaper gjør for å unngå å betale grunnrenteskatt på havbruk?

Hvor mye vil oppdatert modell for beregning av eiendomsskatt gi i inntekter til Oslo kommune og øvrige kommuner?

Hva er bakgrunnen for at naturressursskatten ikke er justert i tråd med prisutviklingen siden 1997, med unntak av i 2024?

I Sevilla i sommar vart FNs medlemsland einige om ei avtale med forpliktingar innan internasjonalt skattesamarbeid. Progressivitet i skattesystema for å bekjempe ulikheit, likestilling, klima og miljø, land-for-land-rapportering og eit globalt register for eigentlege eigarar var sentrale tema. I desember skal Noreg sende inn skriftleg innspel til forhandlingane om skattekonvensjon i FN. Korleis vil Noreg følge opp forpliktingane i Sevilla-avtalen i innspelet til forhandlingane om ein skattekonvensjon i FN?

Hva er proveny av å ikke gjennomføre regjeringens forslag til skatteletter for trinn 4 og 5?

Mitt spørsmål går også til finansministeren. Det går godt her i Noreg, men det går ikkje godt for alle. Det har vore ein eventyrleg vekst i formuane i dette landet dei siste åra. Formuane til personlege eigarar av unoterte selskap har vakse langt meir enn norsk økonomi, og mens medianinntekta til vanlege folk har auka med knappe 3,8 pst., har likningsverdien for personleg eigde unoterte selskap auka med 156 pst. sidan 2011 – og endå meir om vi legg marknadsverdien til grunn. Samtidig veks nesten 10 pst. av barna i Noreg opp i ein fattig familie. Det betyr at i gjennomsnitt to til tre elevar i kvart klasserom veks opp i ein familie med dårleg råd. Det gjeld derimot ikkje dei 300 barna av Noregs aller rikaste som Kapital for nokre veker sidan kunne informere om at sat på ein verdi på ikkje mindre enn 672 mrd. kr. I dag fekk vi tal frå Statistisk sentralbyrå som seier at endå fleire unge aleinebuande og einslege forsørgjarar enn før slit med å få endane til å møtast i Noreg. Det skjer altså samtidig med at dei rikaste i landet er blitt fleire. Det er eit problem i Noreg i dag at forskjellane aukar – at dei aller, aller rikaste stikk frå. Dei superrike i Noreg har blitt så rike at det er vanskeleg å fatte. NRK kunne i vår melde at salet av Ferrari- og Lamborghini-bilar har auka parallelt med formuen til dei rikaste nordmennene. Dei tre rikaste har ein formue på 490 mrd. kr. I ein slik situasjon, når denne ulikskapen eksisterer i Noreg, er det vårt ansvar som folkevalde å dele ressursane i samfunnet betre. Finansministeren har invitert til eit arbeid med ein skattekommisjon og til eit skatteforlik. Då er mitt spørsmål: Korleis tenkjer finansministeren at eit skatteforlik med høgresida vil sikre at ulikskapen i Noreg går ned og ikkje opp?

Kan finansministeren orientere om status for gjennomgangen av Statens pensjonsfond utlands investeringer i lys av de grove folkerettsbruddene som utspiller seg i palestinske områder, og hvordan han vil følge opp vedtaket i Stortinget om å følge opp Norges forpliktelser etter Folkemordkonvensjonen og sikre at Norge ikke risikerer medansvar for folkerettsbrudd i Palestina?