Kirsti Bergstø

En rekke organisasjoner mister sin støtte fra Norad etter mange års arbeid med å spre informasjon og debatt om miljø- og utviklingsspørsmål. Over tid ser vi en utvikling der store, profesjonaliserte organisasjoner får økt støtte mens mindre og medlemsbaserte organisasjoner blir kuttet ut. Hvordan synes utviklingsministeren denne utviklingen harmonerer med regjeringens visjon om et mangfoldig og dynamisk sivilt samfunn?

Vil finansministeren ta grep for at Tolletaten avslutter sitt samarbeid med selskapet Palantir?

I lys av de siste avsløringene i Epstein-filene som ble offentliggjort første helgen i februar, vil statsministeren sørge for en undersøkelse som gjør at vi kommer til bunns i hvorvidt personer som innehar eller har innehatt verv eller embete på vegne av Norge, har misbrukt sin posisjon, gjennom kontakt med Epstein, hans folk, eller misbrukt sin posisjon på lignende vis, og vil han sørge for retningslinjer som forhindrer slik mulig misbruk av posisjoner i fremtiden?

«Hvor store økonomiske forskjeller tåler folkestyret før det forvitrer?» Det spør Agendas Axel Fjeldavli i Klassekampen i går. Bakteppet er en rapport fra organisasjonen Oxfam som viser brå vekst i formuen til verdens rikeste. Særlig det siste året har konsentrasjonen av makt og rikdom eskalert. Det skjer også i vårt eget Norge. Norges tre rikeste har en formue på 421 mrd. kr. Det er mer enn flere norske forsvarsbudsjetter. Men som Fjeldavli skriver: Dette er ikke SVs funn, det er ikke Agendas funn – det er Oxfam som peker på dette. Jeg regner med at statsministeren er enig i at dette er noe vi må ta på alvor, særlig når vi ser utviklingen i flere land i retning av mer autoritære styrer og en politikk som brukes til å flytte makt over til dem som har mest allerede. Vi liker gjerne å si at vi er stolte over små forskjeller i Norge, men vi ser en utvikling der ulikhetene er større enn på over 100 år. Jeg regner med at statsministeren er enig i at denne utviklingen er bekymringsfull også her hjemme. Hva slags farer ser statsministeren om dette får fortsette – om forskjellene får lov til å fortsette å øke?

Hva gjør utenriksministeren for å stanse de alvorlige menneskerettighetsbruddene i Iran og hvordan støtter Norge opp om en demokratisk utvikling?

Vil klima- og miljøministeren ta initiativ til forskning på hvor stort opptaket fra miljøgifter fra tamponger er, og om dette gir grunnlag for å regulere utlekking av miljøgifter, herunder bly, i tamponger?

På lørdag var det noen som sa at verdens beste statsbudsjett var lagt fram. Nå er verdens beste budsjett blitt enda bedre. Vi har hatt intense uker med forhandlinger. Nå kan vi puste lettet ut og etter hvert også sove ut. Ikke minst: Gode nyheter er bare gode så lenge de er sanne, og et statsbudsjett trenger flertall for å kunne levere politikk i folks liv. Det har vi jobbet hardt og konstruktivt for å få på plass. Jeg har lyst til å si takk og gratulerer med det. Behovet for flertall var også en viktig grunn til at vi valgte å si at vi trengte å forhandle videre til vi var i mål sammen. Det er vi nå. Det er veldig bra for miljøet, for nå er regjeringen forpliktet til å komme med nye grep for å sikre at man kutter og ikke øker utslippene. Vi får på plass norgespris på solkraft, et viktig løft for næringen, og vi sikrer at industrien får drahjelp til å kutte utslipp og styrke konkurransekraft. På natur har vi en milliard til skogvern og helt stopp i mineralutvinning på havbunnen. Det er store seire for miljøet. Det er også store endringer for folk i budsjettet. Vi har i natt fått styrket reguleringen av studiestøtten. Den skal fortsette å øke. Det skal også borteboerstipendet, som er viktig. Det vet jeg, for jeg prøvde å leve på det selv da jeg gikk på videregående og måtte jobbe på bygdekinoen ved siden av skolen. Vi får forbedringer i bostøtte, og det betyr noe sammen med økningen i barnetrygd, mer folk på plass i velferden, og at det skal være mulig å jobbe mer ved siden av å være uføretrygdet, uten å tape på det. Det er veldig gledelige endringer. Jeg lurer på om også statsministeren ser at endringene har gjort budsjettet enda bedre nå.

USAs gjentatte angrep på fartøy i internasjonalt farvann bryter med folkeretten og fører til en anstrengt sikkerhetspolitisk situasjon. Norge har over lengre tid hatt en helt spesiell rolle som tilrettelegger for fredsforhandlinger i regionen og Colombia spesielt. Hvilke diplomatiske og politiske tiltak vil utenriksministeren iverksette for å stanse USAs folkerettslige angrep, og vil han ta initiativ til en internasjonal uavhengig etterforskning?

Vil statsministeren klargjøre hvordan regjeringen vurderer Norges ansvar og risiko for medansvar for folkerettsbrudd i Palestina i lys av Oljefondets investeringer, og hvordan regjeringen vil følge opp Stortingets vedtak om å «følge opp Norges forpliktelser etter Folkemordkonvensjonen og sikre at Norge ikke risikerer medansvar for folkerettsbrudd i Palestina»?

Hvordan vurderer utenriksministeren Norges ansvar og risiko for medansvar for folkerettsbrudd i Palestina, og hvilke tiltak vil regjeringen iverksette for å følge opp Stortingets vedtak om å «følge opp Norges forpliktelser etter Folkemordkonvensjonen og sikre at Norge ikke risikerer medansvar for folkerettsbrudd i Palestina»?