Jorunn Gleditsch Lossius

I behandlingen av ny finansieringsordning for UH-sektoren, vektla Stortinget at endringen ikke skulle gå på bekostning av sårbare fagmiljø og smale fagtilbud. Nå er det likevel nettopp det som skjer, og våren 2024 måtte NTNU fryse opptaket til kirkemusikk, selv om flere studenter hadde kvalifisert seg. Hva vil statsråden gjøre for å sikre finansiering og opprettholdelse av studietilbud i kirkemusikk?

Stine Sofies Stiftelse har foreslått å etablere et «hurtigspor» for barn i saker om vold og seksuelle overgrep, fordi barna trenger rask og helhetlig ivaretakelse ved mistanke om eller konstatert vold og seksuelle overgrep. Dagens system inn mot barnehusene er avhengig av anmeldelse, men barna har behov for at alle deres behov for hjelp blir ivaretatt uavhengig av lovverk. Er justisministeren klar over hvor mye det haster å skaffe et hurtigspor for beskyttelse og trygghet for barn, og særlig de minste barna?

Kan statsråden redegjøre konkret for hvorfor tros- og livssynssamfunn, som regjeringen selv beskriver som en viktig del av mange barns oppvekst, er utelatt fra oppvekstmeldingen, når meldingen ellers omtaler en lang rekke andre konkrete fellesskaps- og aktivitetstilbud for barn og unge?

Hvorfor har Bufdir inngått en avtale til én million kroner under forutsetning av at «hovedelementene i rådene vil være de samme» som er sendt på høring, når statsråden sier at ingenting er besluttet og at rådene ikke er vedtatt?

Kan finansministeren klargjøre hvordan mva fritaket for digitale aviser skal praktiseres, herunder hvordan totalproduktet skal avgrenses og hvilke målemetoder som skal ligge til grunn, slik at bransjen sikres forutsigbarhet og likebehandling?

Hvordan vil statsråden sikre at norske myndigheters kontroll og faglige aktsomhet ikke utvikler seg til en overreaksjon som hindrer barn som er frigitt for adopsjon fra å få en familie, og hvordan vil statsråden sørge for at saksbehandlingen balanserer nødvendig risikohåndtering med et forholdsmessig og riktig vurderingsgrunnlag?

Hvordan forsvarer regjeringen at tros- og livsynsaspektet er helt utelatt av oppvekstmeldingen?

At det nå er større åpenhet og aksept i samfunnet vårt for transpersoner, skeive og andre som av ulike grunner føler seg litt annerledes, er veldig positivt. For KrF er den mest fundamentale verdien nettopp menneskeverdet – alle menneskers unike verdi – og at alle mennesker skal møtes med forståelse, nestekjærlighet og respekt for den de er, og at det skal være romslige rammer for kjønnsrollene. Opp igjennom historien og på tvers av kulturer har kjønnskategoriene vært helt sentrale – slik de også er i medisinen og biologien – og kvinners rettigheter bygger ufravikelig på dem. Jeg betviler ikke regjeringens intensjon om å bedre vilkårene for transpersoner, men problemet er at regjeringen legger opp til en postmoderne dekonstruksjon av kjønnsforståelsen som ikke tjener noen, heller ikke transpersoner og særlig ikke barn. I Bufdirs råd om møter med kjønnsmangfold for offentlig ansatte heter det f.eks. at man skal la transpersoner bruke kjønnsdelte rom i tråd med sine egne ønsker og sin egen identitet. Det samme rådet gir Rosa kompetanse-kursene, som Kultur- og likestillingsdepartementet gir støtte til. Man skal altså selv, ut fra hva man føler seg som, få velge hvilken garderobe man vil benytte. For mange jenter og kvinner kan dette skape utrygghet. Det kan føre til at man vegrer seg for å delta i gym, idrett og andre aktiviteter fordi de risikerer å møte en biologisk mann i omkledningsrommet. For jenter og kvinner som har vært utsatt for seksuelle overgrep, kan dette være spesielt problematisk. Mener likestillingsminister Jaffery at det er riktig at jenter og kvinner skal kunne møte biologiske menn som identifiserer seg som kvinner, i garderoben?

Vil finansministeren ta initiativ til å endre «forskrift om engangsavgift på motorvogner», slik at forskriften også inkluderer motorvogn registrert på humanitær organisasjon til bruk i redningstjenesten?

Fundraising Norge har samlet de nyeste nøkkeltallene fra Skatteetaten, Brønnøysundregistrene, NHO og Sparebankforeningen. Godkjente organisasjoner for skattefradrag har i perioden 2022–2024 mistet 7,5 milliarder kroner i inntekter. I en tid der samfunnet trenger et sterkt sivilsamfunn, som skaper fellesskap og stiller opp i krisene - hva tenker statsråden om disse enorme økonomiske konsekvensene for sektoren?