Ine Eriksen Søreide

I en urolig verden er en av de viktigste oppgavene våre framover å bygge Norge sterkere. Uenigheten mellom Høyre og Arbeiderpartiet har ofte handlet om generasjonskontrakten, der Høyre mener at vi må bygge vekstkraft og skaperkraft for framtida. Det er for at vi skal kunne gi videre et samfunn til neste generasjon som er minst like rikt, trygt og velstående som det vi overtok. Jeg mener det samme som Stortinget mente for 25 år siden, da vi vedtok handlingsregelen, at veien til vekstkraft og verdiskaping går gjennom investeringer i infrastruktur, forskning og utdanning og vekstfremmende skatteletter. Der Høyres politikk er å investere bredt og gi skattelette til bedriftene våre, har Arbeiderpartiet drevet en mer aktivistisk næringspolitikk. Det er en helt ærlig uenighet, men resultatet er altså at investeringene i fastlandsnæringene våre nå er lavere enn i 2019, etter et lite hopp i 2022. Det har vært et historisk fall i hvor mye vi bruker på forskning og utvikling. Andelen som er utenfor arbeidslivet og på helserelaterte ytelser, er nå på sitt høyeste siden 2003. Særlig stor er veksten blant unge som mottar arbeidsavklaringspenger. Hver for seg er disse trendene alvorlige, men i sum gir det et Norge som er dårligere rustet for framtida. Jeg er bekymret for at neste generasjon kan være den første som opplever dårligere levekår enn den forrige, og det er et brudd med den generasjonskontrakten som er en grunnleggende verdi for Høyre. Er statsministeren også bekymret for dette?

De siste ukene har minst ett skip i den russiske skyggeflåten blitt nektet adgang til tysk territorialfarvann og valgt en alternativ rute rundt norskekysten til Murmansk. Jeg viser til mine tidligere spørsmål om samme sak og at statsråden så langt ikke har kunnet vise til konkrete beredskapsplaner. Hvilke konkrete tiltak har regjeringen iverksatt for å styrke Norges beredskap for søk, redning, skip i havsnød og akutt forurensning langs norskekysten dersom flere skip fra skyggeflåten fremover velger den ruta?

Undersøkende journalister fra BBC mener å ha funnet indikasjoner på at georgiske myndigheter brukte giftige kjemikalier mot fredelige demonstranter i Tbilisi i fjor. Hvordan vurderer regjeringen påstandene, og hva bør det internasjonale samfunnet gjøre for å undersøke dem?

EU-kommisjonen har planer om å etablere et European Centre for Democratic Resilience for å dele informasjon om forsøk på desinformasjon og samarbeide om å håndtere slike trusler. Kommisjonen legger opp til at ikke-medlemsland også kan delta i senteret. Hvordan vurderer utenriksministeren Norges interesse i og mulighet til å delta i et slikt senter, og hva kan Norge bidra med for at et slikt senter kan nå sine målsetninger?

Kan det bes om at tabell 6.1 i Prop. 87 S (2023-2024) omregnes til 2026-prisnivå?

Kan det bes om tall over årlige utgifter til LTP-formål i årene 2024 til 2026, nominelt og i 2026-prisnivå, og ber om at regnskapstall, anslag på regnskap for 2025 og Gul bok 2026 legges til grunn?

om hvilke konkrete initiativ regjeringen har tatt overfor EU for å sørge for at Norge ikke behandles som et tredjeland i forbindelse med nye beskyttelsestiltak, og hvilke svar har regjeringen mottatt.