Himanshu Gulati

Vil utenrikstjenesten følge opp saken for å forsikre seg om at den norske statsborgeren som sitter fengslet i Spania, og som ikke lenger får tilgang til reseptbelagte medikamenter som han skal være avhengig av, får forsvarlig medisinsk oppfølging, samt på generelt grunnlag forsikre seg om at han får en rettferdig mulighet til å kjempe sin sak?

Vil kulturministeren anbefale utenlandske sider med lisens i EU-land og som tilbyr lovlig spill i EU, og som ikke opererer på norsk språk eller markedsfører seg til norsk spillere men som likevel kan ha noen nordmenn som har valgt å oppsøke disse sidene for å helt lovlig spille på de, om å la være å vise til norske hjelpetilbud som Anonyme Gamblere Norge, Blå Kors Norge eller Hjelpelinjen, og kan sider i denne kategorien av norske myndigheter bli ansett som å rette seg mot nordmenn kun som følge av henvisningen til norske hjelpetilbud?

Kan statsråden gi en oversikt over de tenketanker og ulike utenrikspolitiske institutter som har mottatt støtte fra UD eller underliggende etater siden 2005, inkludert hvor mye de har mottatt i støtte?

På fredag legger landets sikkerhetstjenester fram den åpne trusselvurderingen for 2026. I fjor sa de at Norge ville utsettes for etterretning, påvirkning og potensiell sabotasje fra spesielt Russland og Kina, og jeg tror nok verken forsvarsministeren eller jeg blir særlig overrasket om det samme budskapet gjentas også på fredag. Nasjonal sikkerhetsmyndighet har også sagt at en stor del av kinesiskprodusert teknologi kan brukes for å innhente ulovlig etterretning til fordel for Kina. Til tross for dette har vi bl.a. sett at Avinor valgte et kinesisk droneovervåkningssystem over norske flyplasser. Vi har sett at det er blitt kjøpt inn tusenvis av antenner fra et statlig kinesisk selskap for bruk ved et forsvarsforskningsanlegg i Nord-Norge, og vi ser også at politiet bruker kinesiske droner for å kontrollere grensen mot Russland. Listen over lignende eksempler fra sikkerhets- og beredskapssektoren er ganske lang, og det er den ikke minst også i sivil sektor. Noen vil kanskje kunne hevde at naivismen lever i beste velgående i norsk beredskapstenkning. Det er derfor betimelig å spørre om eksemplene jeg tar opp, er noe som forstyrrer forsvarsministerens nattesøvn når han tenker på sårbarheten i beredskapen, eller om han mener at sikkerhetstjenestene våre overdriver etterretningstrusselen fra de navngitte landene.

Fire år har gått siden Russland på brutalt vis angrep Ukraina i en fullskalainvasjon, en krig på vårt eget kontinent. Krigen har vist oss hvor viktig det er for Norge å investere mer i forsvar, bygge ut produksjonskapasitet, ta i bruk ny teknologi, samarbeide med allierte og innta en helt annen holdning til beredskap. Selv om det nå har gått fire år siden denne vekkeren, har likevel for lite skjedd. Det har riktignok kommet mer penger, noe vi alle er enige i, og som er bra, men vi kjemper fortsatt en kamp mot handlingslammelse og byråkratiske prosesser. Vi har sett innsigelser som stopper skytebaner og skytetårn i flere år. Vi ser at alliertes feltrasjoner har stått fast i tollen i et års tid, og vi har nå sett en toårig forsinkelse i opprettelsen av den nye marinejegerbasen for både Norge og allierte i Ramsund. Jeg kunne dessverre nevnt mange flere eksempler på at Forsvaret ikke bare kjemper en kamp mot ytre fiender, men også en kamp mot byråkratiet innad i landet. Jeg ønsker derfor å spørre forsvarsministeren om hvilke tiltak som er gjort for å kutte ut unødvendige byråkratiske prosesser og innsigelser for å forkorte tidsbruken for nødvendige tillatelser og forenkle ulike regler, slik at Forsvaret raskere og mer handlekraftig kan få tilgang til det de trenger for å ruste opp norsk beredskap og stridsevne i det som må kalles den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen i nyere tid.

Hva er grunnen til at regjeringen på kort varsel har valgt å instruere Utdanningsdirektoratet til å avslå Oslo kommunes klare ønske om å forlenge dette tilbudet, hvilke konsekvenser ser statsråden av denne beslutningen, er det lagt til rette for noen smidig overgangsordning eller mulighet for videre IB-løp for elevene som rammes, hva er statsrådens budskap til barna og familiene som rammes, og vil hun ta initiativ til at direktoratet vurderer beslutningen på nytt?

Vil utenriksministeren ta initiativ til at norske statsborgere som havner i utfordringer med rettssystemet og/eller uheldige situasjoner i De Forente Arabiske Emirater, og som eksempelvis i dette tilfellet får saker anket til Høyesterett i landet uten forutsetninger for å forstå stedets prosesser, får møte/bistand og støtte fra ambassaden, samt hjelp med å forstå de lokale prosessene?

Kan statsråden redegjøre for hvilke rettslige vilkår pengespilloven stiller for at staten kan gripe inn med tiltak som DNS-blokkering, herunder hvordan departementet forstår kravet om at et pengespilltilbud må være «rettet mot det norske markedet» og hvilke momenter som er avgjørende i denne vurderingen? Er det hjemmel for å DNS-blokkere sider som ikke retter seg mot det norske markedet?

Støtter regjeringen det iranske folkets kamp for frihet og de nåværende demonstrantenes kamp mot regimet, kan utenriksministeren videre orientere om hva slags kontakt regjeringen har hatt med regimets representanter den siste tiden, innholdet i denne kontakten, og hva regjeringen tenker om EUs nylige tiltak overfor iranske diplomater og andre lignende tiltak som det er blitt tatt til orde for?

Er statsråden kjent med problemstillingen, kan han redegjøre for bakgrunnen for endringen hos ambassade (e), og vil ha han ta initiativ til å se på om denne tjenesten likevel kan tilbys?