Hans Edvard Askjer

Det var godt å få bevegd seg litt, for det var kaldt bak i salen her. Norge står midt i et energipolitisk veiskille. Kraftbehovet øker raskt, mens utbyggingen av kraft og nett går tregt. Samtidig har strømprisene stabilisert seg på et høyere nivå enn mange familier og bedrifter kan leve godt med over tid. I denne sammenheng må kjernekraft bli en del av den seriøse debatten om framtidens norske energipolitikk. KrF vedtok allerede på landsmøtet i 2023 å åpne for kjernekraftproduksjon i Norge, som det aller første partiet på Stortinget. Vi gjorde det ikke av teknologisk iver, men av nøktern realisme, for tradisjonelle kraftløsninger vil ikke lenger være tilstrekkelig dersom vi skal både kutte utslipp, sikre naturen og levere stabil kraft til et moderne velferdssamfunn, familier, industri og øvrig næringsliv. At statsråden endelig har gitt klarsignal til en konsekvensutredning, skal statsråden ha honnør for. Analyser fra FN og EU viser at moderne kjernekraft har lavere utslipp, lavere dødelighet og langt mindre arealbruk enn mange alternativer. Våre nordiske naboer Sverige og Finland har for lengst tatt konsekvensen av dette, mens Norge har ventet. KrF mener små modulære reaktorer med nordisk samarbeid kan være i drift innen 2040, kanskje før. Derfor er mitt spørsmål til statsråden: Vil energiministeren allerede nå, før kjernekraftutvalgets arbeid er ferdig, ta initiativ til å sidestille kjernekraft med andre grønne energikilder i virkemiddelapparatet, slik at Norges første reelle kjernekraftprosjekter ikke stoppes av politisk nøling, men formes av politisk ansvar for en ny tid?

Ventetiden hos UDI har økt kraftig: fra 115 dager i 2021 til 315 dager i 2024 og 486 dager i 2025. Regjeringen vil at innvandrere raskere skal komme i jobb, men det forutsetter kapasitet til rask avklaring av hvem som har rett til opphold. Lange ventetider setter mennesker i limbo. De som får opphold, mister verdifull tid i integreringen, mens de som må forlate landet, får måneder av livet kastet bort. Økt kapasitet i saksbehandlingen er derfor helt avgjørende for bedre integrering. Vil statsråden sikre at UDI, og resten av utlendingsforvaltningen, får nok ressurser til å gi mennesker raske avklaringer når de søker opphold i Norge?

Kan jeg be energiministeren redegjøre for om departementet har oversikt eller indikatorer for hvilke husholdninger som ikke har valgt Norgespris på strøm, og hvordan statsråden vil begrunne at en ordning som av hans egen regjering og fagmiljøer generelt anses som lønnsom for mange samtidig som den forutsetter å aktivt måtte velges, samt hvilke tiltak som er gjort eller vurderes for å sikre at forbrukere som har behov for det får tilstrekkelig informasjon og veiledning for å tegne Norgespris?

Hvilke konkrete grep er justis- og beredskapsministeren beredt å ta for å møte økende trussel fra organisert narkotikakriminalitet mot Norge, i lys av nyhet 12. januar om et rekordstort kokainbeslag i Helsingborg i Sverige på om lag tre tonn kokain til en anslått verdi på 3,3 mrd. norske kroner, Kripos’ vurdering av historisk høy trussel, og gjentatte varsler fra Tolletaten og politiet om behov for styrket innsats?

Hvordan vurderer ministeren det som forsvarlig at Norges eneste nasjonale avhopperprogram for personer som ønsker å bryte ut av gjengkriminalitet avvikles som følge av manglende finansiering, når analyser fra eksempelvis Oslo Economics viser at samfunnet rent økonomisk kan spare om lag 30 millioner kroner for hver person som lykkes med å forlate kriminalitet?

Hvordan vurderer statsråden forbud mot bruk av burka, nikab og andre heldekkende ansiktsplagg i offentlige rom, sett i lys av rettsutviklingen og debatten ellers i Europa, Danmark og Sverige, og hvordan kan et slikt forbud i Norge forenes med retten til å uttrykke tro gjennom bruk av religiøse symboler og plagg i det offentlige så lenge det ikke er til hinder for læring, deltakelse og utførelse av arbeidsoppgaver?

Hvordan vurderer statsråden muligheten for å endre prisområdene for strøm i Sør-Norge i lys av Statnetts forstudie av budområdeinndelingen som ble publisert 10. desember 2025, herunder alternative sammenslåinger av hele/deler av NO1, NO2 og NO5 og erfaringene fra Sverige, hvor den sittende regjeringen har tatt konkrete initiativ for å redusere antallet prisområder til ett nasjonalt område?

Hvor store flaskehalsinntekter har i 2023, 2024 og så langt i 2025 tilfalt Statnett og Svenska Kraftnät fra kraftutvekslingen mellom Norge og Sverige, fordelt på de aktuelle forbindelsene og prisområdene, og hvordan vurderer statsråden sammenhengen mellom manglende overføringskapasitet mellom norske prisområder med påfallende betydelig økende flaskehalsinntekter på svensk side samtidig som norske Statnetts mulighet til å jevne ut prisforskjeller mellom norske prisområder svekkes?