Dagfinn Henrik Olsen

Mitt spørsmål går til statsråden for samferdsel. Ofotbanen ble nevnt i et tidligere spørsmål og blir ofte glemt når det kommer til realitetene. Det er slik at Ofotbanen utgjør bare 1 pst. av Norges jernbanestrekninger, men 60 pst. av tonnasjen fraktet i Norge, går nettopp på Ofotbanen. Det er råvarer fra Sverige som verden både i krise og fredstid er avhengig av for å produsere jern. 90 pst av matvarene inn til Nord-Norge går på den samme jernbanestrekningen, noe den gjør i fredstid, men som en også er nødt til å gjøre i en krise. På toppen av dette har altså Sverige og Finlands inntreden i NATO gitt oss en utfordring i at vi også skal tilfredsstille beredskapen deres med militære kapasiteter. Det ene kan ikke utelukke det andre. Vi er like avhengig av at alle funksjonene fungerer til enhver tid. Mangel på tilstrekkelig krysningsspor på Ofotbanen gjør banen sårbar for stans og forsinkelser og begrenser både godstransport og persontransport og Forsvarets og NATOs muligheter til effektiv forflytning av materiell og styrker. Krysningssporet på Søsterbekk er et konkret, relativt lite tiltak som gir økt kapasitet og bedre beredskap på hele strekningen. Det ble svart på det spørsmålet som ble stilt tidligere, at man var i sluttfasen av planleggingsarbeidet. Da vet jeg ikke hvem som har rett informasjon, for i den informasjonen jeg har, er det ferdig planlagt og klart til å komme i gang, men man mangler pengene. Mitt spørsmål til statsråden blir følgende, ettersom man ikke har prioritert dette i 2026: Hvordan vil regjeringen sikre at krysningsspor på Søsterbekk på Ofotbanen blir realisert snarest mulig sett i lys av næringslivets behov for økt kapasitet, Forsvarets behov og Norges forpliktelser overfor NATO om å styrke transport- og mottakskapasiteten i nord?

Kan Statsråden redegjøre for hvor stor andel av Statens vegvesen sin bevilgning som er direkte knyttet til utførelse av nye veiprosjekter samt til drift, vedlikehold og fornying av etablert infrastruktur?

Hvordan har utviklingen vært i antall ansatte i Avinor i perioden 2021-2025 samt hvilke nye oppgaver har Avinor fått i samme periode, ber om oversikt per år?

Har appselskapenes inngang i det norske drosjemarkedet ført til lavere priser for forbrukerne?

Er statsråden trygg på at regjeringens drosjepolitikk inkludert 1-1 tilknytningsplikt mellom løyvehaver og sentral samt den varslede forskriften om en teknologinøytral fast montert anordning og automatisert rapportering er trygt innenfor reglene i EØS-avtalen?

Dette handler ikke bare isolert sett om disse fiskerne men om rettssikkerheten for alle ansatte fiskere. Hva er statsrådens tolkning av regelverket og vil statsråden engasjere seg i saken slik at de omtalte fiskerne i denne saken får sin lønn?

Synnes statsråden at det er rimelig at fartøyene i SUK gruppen blir straffet for denne feilen eller vil statsråden sørge for at de ikke straffes, og vil statsråden ta initiativ til å endre denne urimelige regelen?

Responstiden til ambulansen er et viktig element til de som bor lengst unna sykehusene, og i deler av Nordland opplever folk at tryggheten deres blir fratatt dem når ambulanseberedskapen svekkes og responstiden går opp. Skal vi lykkes med å få folk til å bo utenfor by og regionsentrene, så må folk føle trygghet. Hva vil statsråden gjøre for å sikre en forsvarlig ambulanseberedskap samt ivareta tryggheten til de som velger å bosette seg ute i distriktene, langt fra sykehusene?

Vil statsråden sørge for at oppdragsbrevet blir gitt til UIT slik at planleggingen kan starte?

Hva er årsaken til at noen los bordingsfelt ikke er inkludert i ordningen, og vil statsråden ta initiativ til at Kystverket innlemmer flere los bordingspunkt i den ordinære ordningen?