Anne Lise Gjerstad Fredlund

Hva gjør statsråden for å sikre at arbeidet forenkling og effektivisering av plan- og byggesaksprosesser og oppfølging av arbeidsgruppens 72 forslag ikke forringer boligkvaliteten, gir dårligere bomiljøer eller går på bekostning av innbyggeres demokratiske innflytelse over boligutviklingen i sitt nærmiljø?

Hvor langt regjeringen har kommet i dette utredningsarbeidet, og når man kan forvente at det foreligger en konklusjon, og vil statsråden vurdere å iverksette pilotprosjekter for oppgaveavlastende team eller kommunenettverk i enkelte fylker?

Kommunen har pekt ut to områder for vurdering til en reguleringsplanprosess: Bærevann og Vindsås-Nukedal. Hvor lang tid mener statsråden det er forsvarlig og nødvendig å bruke i en ordinær reguleringsprosess av de to spesifikke områdene, og hvordan vil statsråden engasjere seg for å bistå kommunen i å sikre en forsvarlig reguleringsprosess, som samtidig har stor nok framdrift til å sikre realisering av prosjektet?

Forsvarets sanitet har over tid vært klar til å etablere og finansiere faste stillinger ved Universitetssykehuset i Nord-Norge Narvik for å styrke helseberedskap og sivil-militært samarbeid, i tråd med regjeringens helseberedskapsmelding og daværende helseminister Ingvild Kjerkols egne uttalelser om Narviks særskilte rolle. Likevel har arbeidet med en samarbeidsavtale med Helse Nord trukket ut i tid. Hva vil statsråden konkret gjøre for å sørge for at Helse Nord prioriterer og setter nødvendig tempo i dette arbeidet, slik at etableringen kan komme raskt på plass?

Mener statsråden det er forsvarlig å fortsatt returnere iranske statsborgere til Iran og vil regjeringen stanse denne praksisen?

Hva vil statsråden gjøre for å sikre fremdrift i prosjektet og redusere risikoen for ytterligere forsinkelser, og vil statsråden iverksette tiltak slik at forsinkelsen blir så kort som mulig?

Vil statsråden ta initiativ til å pålegge norske banker en plikt til å tilby deponeringskontoer, slik at husleielovens ordning med deponering faktisk kan fungere etter intensjonen?

Er statsråden enig med prosjektdirektøren for Mjøssykehuset at det vil være behov for to tog i timen til og fra det nye Mjøssykehuset, og hvilke tiltak mener statsråden i tilfelle må gjennomføres på Dovrebanen mellom Hamar og Lillehammer som følge av nytt sykehus i Moelv, og hva vil være planlagt framdrift for disse tiltakene?

Hvilke beregninger ligger til grunn for den nye beregningen av fergeavløsningsmidler til Langsundforbindelsen, og hvor mye vil denne nye beregningen utløse av midler til nettopp dette prosjektet?

Mitt spørsmål går også til kommunalministeren. Situasjonen i kommuneøkonomien er nå så alvorlig at det ikke lenger kan omtales som et press. Vi står egentlig i en strukturell finansieringskrise som truer selve fundamentet til velferden vår. KS viser til at 58 pst. av kommunene gikk i minus i fjor, og at 180 kommuner nå er i rød sone, med så lite økonomisk handlingsrom at de knapt klarer å levere lovpålagte oppgaver. Dette handler ikke om hvor mange eller hvor få kommuner det er som formelt står på ROBEK-listen, slik finansministeren har vært opptatt av, det handler mer om hvor mange som faktisk er på vei dit, og hvor mange som allerede sitter på venteværelset fordi økonomien ikke lenger går opp. I praksis betyr det at folkevalgte kutter i tjenester – ikke fordi de vil, eller mener det er riktig, men fordi de må, fordi utgiftene vokser raskere enn inntektene, fordi demografien og prisveksten spiser opp hele handlingsrommet, og fordi kommuner mangler midler til å håndtere nye og eksisterende oppgaver. Dette er ikke lokal styringssvikt; det er statlig finansieringssvikt. Kommunene får ikke de midlene som trengs for at systemet som helhet skal fungere. Som varaordføreren i Arendal sier: «Velferden råtner på rot.» Det skjer på vår vakt. Det gjør den fordi kommunene ikke lenger har økonomi til å opprettholde velferden. Det er ren realøkonomi. Utgifter overgår inntekter. Handlingsrommet er borte – og dermed også det reelle lokale selvstyret. Oppgavene er flere enn midlene. Mitt spørsmål er: Hvordan kan regjeringen hevde at kommuneøkonomien er god nok, når halvparten av kommunene går i minus og stadig flere melder at de ikke lenger klarer å finansiere sine lovpålagte oppgaver?